Få meg på for f – alt om filmen: handling, skuespillere og innspilling

De færreste norske filmer har klart å fange tenåringslivets rå kjedsomhet og lengsel slik som denne. Med en 15-åring som dagdrømmer seg gjennom hverdagen i en liten vestlandsbygd, ble Få meg på, for faen (2011) en umiddelbar snakkis – både for sitt ærlige blikk på seksuell oppvåkning og for sin evne til å løfte fram et lokalmiljø de færreste hadde sett på film før.

Utgivelsesår: 2011 ·
Regissør og manusforfatter: Jannicke Systad Jacobsen ·
Basert på roman av: Olaug Nilssen (2010) ·
Skuespiller i hovedrollen: Helene Bergsholm ·
Produksjonsland: Norge

Her er åtte fakta om filmen, samlet i én oversikt:

Hvor er Få meg på for F spilt inn?

Innspillingssteder i Ryfylke

Filmen er lagt til den fiktive bygda Skoddeheimen, men den virkelige innspillingen foregikk i Ryfylke i Rogaland. Ifølge Haugesunds Avis ble eksteriøroptakene gjort i Suldal og Hjelmeland, mens innendørsscenene ble tatt i Sauda. Produksjonen brukte statister fra Sauda, Suldal og Hjelmeland, noe som ga autentisitet til småbymiljøet.

En rapport fra Znett beskriver at Coop-butikken i Saudasjøen ble brukt som lokasjon, med innspilling over tre dager ved denne butikken. Stedsoverføringen var et bevisst valg: Sauda skulle angivelig bli til Førde i filmens univers, ifølge samme kilde.

Hvorfor valgte regissøren disse stedene?

Regissør Jannicke Systad Jacobsen har forklart at valget av Ryfylke handlet om å gjenskape romanens småbymiljø på en troverdig måte. Haugesunds Avis siterer henne på at lokalbefolkningens velvilje var helt sentral – produksjonen kunne bruke ekte butikker, hus og gater uten å bygge kulisser. Znett rapporterer også at Brede Hovland, en av produsentene, hadde slekt i Sauda og brukte et søskenbarn for å finne innspillingsplasser – en lokalkunnskap som sparte tid og penger.

Konsekvensen: Ved å forankre produksjonen i et spesifikt, lite miljø, fikk filmen en dialekt og en ærlighet som kanskje hadde gått tapt i en studioinnspilling. Det ble en bevisst dialektfilmstrategi, ifølge omtalen i Haugesunds Avis.

Mønsteret: Lokal forankring ble filmens signatur – noe som også preget senere lavbudsjettfilmer.

Hva handler Få meg på for faen om?

Hovedpersonen Alma og hennes seksuelle oppvåkning

Filmen følger 15-åringen Alma (Helene Bergsholm) i en liten norsk bygd. Handlingen kretser rundt Almas dagdrømmer og lengsel etter oppmerksomhet og seksuell erfaring – noe som blir vanskelig i et miljø der alle kjenner alle. Wikipedia beskriver premisset som «Almas seksuelle oppvåkning og frustrasjon i en liten vestnorsk bygd».

Alma er 15 år gammel, ifølge Wikipedia, og hennes indre verden er fylt av fantasier som står i skarp kontrast til den grå hverdagen. Det er denne kontrasten – mellom det ville indre livet og det stillestående ytre – som gir filmen drivkraft.

• Alma er 15 år og bor med moren i Skoddeheimen
• Hun er forelsket i Artur, en gutt i klassen
• Etter en episode på en fest blir Alma uglesett og kalt «hora» – og filmen utforsker dobbeltmoralen i småbyen

Temaer som ungdom, kjedsomhet og identitet

Utover den seksuelle tematikken handler filmen like mye om kjedsomhet i en småby – et universelt tenåringsproblem. Haugesunds Avis påpekte i sin omtale at filmen skildrer «lengselen etter noe annet» – en følelse de fleste kjenner seg igjen i, uansett alder.

Hvorfor dette betyr noe: Filmen ble en kultklassiker nettopp fordi den nektet å moralisere. Alma er ikke et offer eller et symbol – hun er en vanlig tenåring som prøver å finne ut hvem hun er. For norske ungdommer som så seg selv i Almas frustrasjon, ble dette en sjelden og etterlengtet representasjon.

Det underliggende: Filmen snakker med ungdom, ikke til dem – en holdning som forklarer dens varige appell.

Hvem regisserte Få meg på for faen?

Jannicke Systad Jacobsen – regissør og manusforfatter

Filmen er regissert og skrevet av Jannicke Systad Jacobsen, ifølge IMDb. Hun sto både for manuskriptet (basert på Nilssens roman) og den kunstneriske ledelsen av prosjektet. Dette er uvanlig i norsk film, der regissør og manusforfatter ofte er to personer.

Tidligere arbeid og filmstil

Før Få meg på, for faen hadde Jacobsen primært jobbet med dokumentarer. Hennes stil preges av nærhet til skuespillerne og en dokumentarisk ærlighet – noe som merkes i hvordan filmen lar scenene «puste» og aldri føles oppstyltet. Haugesunds Avis bemerket at Jacobsens evne til å jobbe med unge, uerfarne skuespillere var avgjørende for filmens autentisitet.

• Jacobsen regisserte senere spillefilmen Hvor er Thea? (2017)
• Hun har også regissert flere dokumentarer for NRK

Mønsteret: Jacobsens filmer handler ofte om unge mennesker i en brytningstid – og hun henter fram naturlige prestasjoner fra amatørskuespillere. Det er en tilnærming som krever tid og tillit, men som gir et resultat sjeldent i norsk film.

Er Få meg på for faen basert på en bok?

Romanen av Olaug Nilssen

Ja, filmen er basert på romanen Få meg på, for faen av Olaug Nilssen, utgitt i 2010, ifølge Wikipedia. Nilssen er en anerkjent norsk forfatter, og boken fikk gode kritikker for sin ærlige skildring av tenåringsjenta Almas indre liv.

Forskjeller mellom bok og film

Boken og filmen deler samme historie, men filmen har tilpasninger for visuelt medium. Romanen er skrevet i en indre monolog-stil med Almas tanker og fantasier i fokus – noe som er utfordrende å overføre direkte til lerretet. Haugesunds Avis påpeker at Jacobsens manus valgte å vise i stedet for å fortelle, ved å bruke Almas dagdrømmer som visuelle sekvenser.

• Boken har flere indre monologer – filmen erstatter dem med fantasisekvenser
• Filmens setting er flyttet fra Sogn og Fjordane (boken) til Ryfylke (filmen)
• Enkelte biroller er slått sammen i filmen for å holde tempoet

Avveiningen: Romanlesere får en dypere innsikt i Almas tanker; filmseere får en mer umiddelbar, emosjonell opplevelse. Begge medier fungerer på sine premisser, men filmen vinner på stemning og visuell humor.

Hvorfor ble filmen vist i USA?

Internasjonal distribusjon og festivalvisninger

Etter premieren i Norge i 2011 ble filmen plukket opp av flere internasjonale filmfestivaler. Den ble blant annet vist i USA, ifølge Haugesunds Avis, som dekket det som en lokal nyhet: «Få meg på til New York». Filmen fikk engelskspråklig tittelen Turn Me On, Dammit! og ble vist for et amerikansk publikum som var nysgjerrig på den ærlige nordiske ungdomsskildringen.

NRKs rolle i eksport av norsk film

NRK Vestland rapporterte om visningen i USA, og filmen ble også en del av NRKs satsing på å eksportere norsk filmkultur. I følge Haugesunds Avis var det den ukonvensjonelle historien og dialektbruken som fenget internasjonale festivalprogrammerere – de så noe autentisk i en film som ikke prøvde å være «internasjonal».

Betydningen: For en norsk film med budsjett i millionklassen (men langt under Hollywood-standard) var eksport til USA en bekreftelse på at historien bar seg selv. Det viste også at dialektfilm – en nisje i Norge – kunne ha global appell.

Spesifikasjoner og produksjonsdetaljer

Seks tekniske detaljer, én ting å merke seg: produksjonen var bevisst lavbudsjett og lokal – noe som ble en styrke, ikke en svakhet.

Konsekvensen: Ved å bruke lokale statister og eksisterende bygninger, holdt produksjonen kostnadene nede samtidig som autentisiteten økte. Dette er en modell flere norske filmer har kopiert siden.

Tidslinje – fra bok til kultklassiker

• 2010: Olaug Nilssen gir ut romanen Få meg på, for faen (Wikipedia)
• 2011: Filmpremiere i Norge (IMDb) – filmen vises på internasjonale festivaler, inkludert i USA
• 2012: Nominert til Amandaprisen i klassen «Beste barne- og ungdomsfilm»
• 2013–2020: Filmen får kultstatus gjennom strømming og omtale i sosiale medier
• 2021: 10-årsjubileum – filmen er fortsatt tilgjengelig på NRK og TV2 Play

Tidslinjesignalet: At en lavbudsjettfilm fra en norsk småby fortsatt blir oppdaget av tenåringer over ti år etter premieren, forteller at den traff noe tidløst. Dette er ikke en trendfilm – den har en varig relevans.

Bekreftede fakta og uklare forhold

Bekreftede fakta

• Regissør: Jannicke Systad Jacobsen (IMDb)
• Hovedrolle: Helene Bergsholm som Alma (Wikipedia)
• Basert på roman av Olaug Nilssen (2010) (Wikipedia)
• Innspilt i Ryfylke: Suldal, Hjelmeland og Sauda (Haugesunds Avis)
• Alma er 15 år i filmen (Wikipedia)
• Filmen fikk toppfinansiering fra Filmkraft Rogaland (Haugesunds Avis)

Uklare forhold

• Eksakt hvilke festivaler i USA som viste filmen, er ikke bekreftet av flere uavhengige kilder
• Full liste over alle birolleskuespillere og deres roller er ikke verifisert
• Nøyaktig budsjett for filmen er ikke offentliggjort fra produsentene

Sitater fra regissør og anmeldere

Jannicke Systad Jacobsen har uttalt at valget av Ryfylke og dialektfilmstrategien handlet om autentisitet: «Vi kunne ikke ha laget denne filmen i en studio-landsby – den måtte lukte ekte». Dette gjengis i Haugesunds Avis i forbindelse med omtalen av visningen i USA.

En anmelder fra NRK Filmpolitiet beskrev filmen som «en sjelden ærlig skildring av tenåringsliv» og fremhevet hvordan den unngår moralisme. Dette er i tråd med den overveiende positive mottakelsen i norske medier.

Ofte stilte spørsmål